Bli kvitt kredittgjelden og få bedre økonomi

Nordmenns forbruksgjeld vokser hvert eneste år. Denne artikkelen fra e24 viser at gjeldsgraden i norske husholdninger har økt hvert år mellom 2011 og 2018. Hvis vi ser bak tallene, så er det én type gjeld som til stadighet øker: kredittgjeld.

Og dette bekymrer økonomene. I denne artikkelen skal vi vise deg hvordan du kan bli kvitt slik gjeld, og hvilke steg du skal gjøre for å bedre din privatøkonomi.

Derfor er høy gjeld farlig

Kredittgjeld er et begrep som beskriver det du skylder bankene når du tar opp forbrukslån eller misligholder kredittkortregningen. Det er altså gjeld på lån uten sikkerhet.

Felles for denne type gjeld er at den er veldig dyr. Rentekostnadene er høye, bankene er ofte veldig lite fleksible på å hjelpe deg med ulike nedbetalingsplaner og lånet vokser raskt hvis du ikke betaler ned på det. I verste fall kan det ende med inkassokrav, tvangstrekk fra lønnen din og personlig konkurs. Som du ser på hsb.no kan et forbrukslån ha en rente på 16,88%, noe som er svært høyt.

Med andre ord: dette er ikke en type lån du ønsker å ha over en alt for lang periode.

Kan ende med økonomisk krise</h3

Man trenger ikke se mange episodene av ”Luksusfellen” før man forstår hva som går galt. Noen mekanismer går igjen i nær sagt alle episoder. Problemet er at folk flest gir opp når de havner i en økonomisk knipe. Brevene og telefonene fra inkassoselskapene og bankene renner inn, men man velger å ikke svare dem.

Det beste vil være å ta tak i problemet og lete etter en fornuftig løsning. Allikevel er det litt for mange som ender opp med å ta den enkle løsningen. Da ender man ofte i privatøkonomisk trøbbel.

Bli kvitt de dyreste lånene

Første steg er å skaffe seg en oversikt over hvor mye man skylder. Det medfører at du blir nødt til å åpne alle brevene som kommer inn. Og at du for all del må inn i nettbanken og skaffe en oversikt over lånene dine.

Deretter må du se hvor mye penger du betaler i renter og avgifter hver måned. Hvis du har gammel gjeld vil du ofte stå i faresonen for å betale mye renter og lite avdrag. Det vil si at det vil ta utrolig lang tid å nedbetale lånet. Heldigvis finnes det en løsning. Du kan alltid søke om et refinansieringslån.

Siste steg vil være å prøve å få til en refinansieringsplan. Dette er spesielt aktuelt hvis du har mange små lån. Det finnes mange banker der ute som tilbyr refinansiering av kredittgjeld.

Tips for å holde styr på privatøkonomien

Det er mange ting man kan gjøre for å unngå å låne penger i utgangspunktet. Her er et knippe av dem:

Trenger du virkelig pengene

Selvfølgelig er det fristende å få litt ekstra penger mellom hendene. Ny sykkel, en luksuriøs ferietur, oppussing av badet og flunkende ny Macbook. Alt høres utrolig deilig ut. Men spør deg selv: er dette noe du kan spare opp til, eller trenger du pengene så raskt som mulig?

Ta et steg tilbake og tenk på hva du betaler for å låne penger. En Macbook koster kanskje 15,000 kroner. Med lånets renter og avgifter vil du fort måtte betale rundt 18,000 for den samme datamaskinen. Er det virkelig verdt det?

Lag et detaljert budsjett

Dette er kanskje det kjedeligste, men beste økonomiske tipset. Veldig få nordmenn har satt opp et budsjett for egen privatøkonomi. Problemet er at man ender opp med å ikke vite hva pengene går til.

Sett opp et tydelig budsjett med alle utgifter du har hver måned. Husk inderlig på å allokere nok penger til gjeldsnedbetaling.

Kutt kostnader du ikke trenger

Spotify, Netflix, støttemedlemskap hos SATS og så videre. Det finnes mange pengesluk i hverdagen man egentlig ikke har behov for. Første steg vil være å kutte ut alle abonnementstjenestene man strengt tatt ikke har behov for.

Neste steg vil være å sjekke hvilke uvaner man har. Går du ofte innom 7/11 og kjøper Red Bull og snus før arbeidsdagen begynner? Er dette noe du potensielt sett kan kutte ut?

Slik blir du kvitt forbruksgjelden

Oversikt og disiplinerte rutiner er nøkkelordene som skal til. Første steg er å finne ut hvilken økonomisk situasjon du faktisk er i. For mange kan dette virke tyngende. Men du skal vite at det er 100 % nødvendig for å lykkes.

Neste steg er å se hvilke muligheter du har for å bedre lånevilkårene dine. Send en søknad rundt til flere ulike banker med forespørsel om refinansiering. Det verste som kanskje er at du får et nei.

Til slutt handler det om å bedre rutinene sine. Spis mindre mat på bensinstasjon og kutt ut abonnementstjenester du ikke bruker. Gå inn i nettbanken og se hvor pengene dine faktisk blir av.


Viktig informasjon om rente på lån

Om begreper som annuitetslån, nominelle renter, fastrente og underkurs er helt ukjente for deg, bør du lese dette før du låner. Vi tar for oss tre sentrale områder som gjelder for de fleste lån. Å forstå forskjellene gir deg muligheten til å ta rett valg, og dermed sparer penger.

Gjelder alle lånetyper

Begrepene effektive og nominelle renter gjelder for alle typer lån og kreditter. De andre begrepene vi tar for oss i denne artikkelen, er først og fremst aktuelle for et boliglån, studielån, eller andre lån av betydelig størrelse. Banker som tilbyr utelukkende forbrukslån uten sikkerhet, eller lignende kreditter, lar deg som regel ikke velge. Der er så godt som alle lån annuitet, og du får ikke valgt fastrenteavtaler.

Se Youtube video for hvordan du nedbetaler lån: 

Annuitet eller serie

Hovedforskjellen på et annuitetslån og et serielån ligger i størrelsen på avdragene som betales hver termin. Vi kan illustrere forskjellen med et enkelt eksempel.

Her er et lån på 100 000 kroner, med renter på 10%, som tilbakebetales på 1 år (12 terminer). For å gjøre det enkelt ser vi bort fra gebyrer. Eksempelet viser terminbeløp, renter og avdrag for første og siste måned, samt totalkostnadene.

Annuitetslån Terminbeløp Renter Avdrag Totalkostnad
Avdrag 1 8 792 833 7 958
Avdrag 12 8 792 73 8 719 5 499

 

Serielån Terminbeløp Renter Avdrag Totalkostnad
Avdrag 1 9 167 833 8 333
Avdrag 12 8 403 69 8 333 5 417

Som vi ser har annuitetslån like store terminbeløp (summen av renter og avdrag) hver måned, og i eksempelet utgjør dette 8 792 kroner. For personer som ønsker et oversiktlig lån, og som alltid vil ha samme månedlige låneutgifter, er annuitetslån løsningen. Ulempen er at det koster mer enn et serielån.

Regjeringen.no – Innfører nye krav til bankene.

I eksempelet ser vi at serielånet har det samme avdraget hver termin, her 8 333 kroner. Det betyr at de første terminbeløpene som må betales er høyere. Det igjen gjør at den rentebærende gjelden reduseres raskere. Derfor krymper andelen renter raskere for hver eneste terminbetaling, enn det gjør på et annuitetslån. Resultatet er at totalkostnadene blir lavere.

Forskjellen i kostnader blir betydelige når størrelsen på lånet og lånetiden øker. Har du inntekt nok til å klare de økte avdragene i begynnelsen, bør du absolutt velge serielån.

2 typer rente

Nominelle renter er utgangsprisen du må betale til banken for å få låne penger. Denne betegnelsen inkluderer ikke gebyrer, eller renters rente, og viser derfor ikke de totale kostnadene du får på lånet.

De effektive rentene inkluderer alle normale kostnader, for eksempel etableringsgebyr og terminomkostninger. Renters rente er også inkludert når de effektive rentene oppgis.

Hvis du skal sammenligne flere lånetilbud, er det derfor de effektive rentene, og/eller totalkostnadene, du må se på. Faktisk er bankene pliktige til å oppgi hva de effektive rentene er, i henhold til Finansavtaleloven. Før dette ble inkludert i lovverket, var det vanlig at banker og kredittforetak kun oppga nominelle renter, for å gi inntrykk av at lånene deres var billigere enn de egentlig var.

Flytende rente versus fastrente

At et lån har flytende rente betyr at banken har rett til å endre renten i løpet av låneperioden, under visse forutsetninger. Finansavtaleloven sier at banken plikter å varsle deg som er låntaker, minst 6 uker før en renteendring trer i kraft. Loven gir imidlertid adgang til kortere varslingsfrist under spesielle omstendigheter.

Har du flytende renter på et lån, får du også rett til å si opp og innfri lånet når som helst. Banken har da ikke rett til å kreve noen form for betaling, utover normalt påløpte renter og gebyrer.

Et fastrentelån betyr at du avtaler med banken at renten bindes over en bestemt tid. For et boliglån er det vanlig at banken tilbyr fastrente over 1, 3, 5 eller 10 år, noe du også kan få på studielån fra Statens Lånekasse for Utdanning.

Rentesatsen på et fastrentelån er litt høyere enn på et lån med flytende rente. Dette fordi banken (og du) tar en viss risiko for tap. Går utlånsrentene ned i perioden du har avtalt, vil du tape penger. Går utlånsrenten opp, taper banken penger.  

Du kan innfri et fastrentelån førtids. I så fall vil det bli beregnet underkurs eller overkurs. Har utlånsrenten steget, vil banken la deg innfri lånet billigere. Har utlånskursen falt, vil du måtte betale mer enn det du ville måttet gjøre om du hadde beholdt avtalen.